For å stoppe onaniundervisningen for småbarn samlet initiativtakeren Pro-Prawo do Życia (for rett til livet) inn 265 000 underskrifter til underskriftsinnsamlingen «Stopp pedofili». Dermed ble forslaget tatt opp til debatt og den 13. oktober ble det vedtatt i det polske parlamentet. Beslutningen gjør at en person som i forbindelse med yrkesutøvelse oppfordrer eller propaganderer at en mindreårig skal ha samleie eller annen seksuell aktivitet risikerer opp til tre års fengsel. Polens beslutning opprørte EU-parlamentet hvor 471 EU-parlamentarikere den 21. oktober stemte for å fordømme det polske standpunktet, da de mener at det bryter mot «menneskerettighetene». I en protest skriver EU-parlamentarikerne: Seksuell helse er fundamentalt for den generelle helsen og velværet til individer, par og familier, den sosiale og økonomiske utviklingen av samfunn og land, og tilgangen til god helse, inkludert seksuell og reproduktiv helse, er en menneskerettighet. I EUs retningslinjer understrekes også betydningen av seksualundervisning, spesielt for jenter og «unge LHBT-personer», som tros blir «spesielt påvirket av ikkelikestilte kjønnsnormer og mest såret av mangelen på seksualundervisning».
Da må barnet ofte lære å onanere på en bedre måte, for eksempel kan foreldrene eller en psykolog hjelpe barnet, ved å forklare at det må gjøre det på en annen måte. Kanskje barnet onanerer ved å gni seg mot en stol, og blir sår og får vondt, sier Langfeldt. Ikke le av barnets spørsmål De fleste barn stiller etterhvert mange spørsmål. Vanlige spørsmål er for eksempel: Hvor kommer babyer fra? Hvorfor er tissen til gutter og jenter forskjellig? Dersom du begynner å fortelle historier om storken, så kan barnet oppleve det som avvisende. I tillegg risikerer du å miste troverdighet hos barnet, når han eller hun senere finner ut sannheten. – Du må fortelle det slik det er. Far har sædceller nede i pungen. Når han putter tissen inni tissen til mor, så kommer sædcellen inn i livmoren til mor og smelter sammen med en eggcelle. Der vokser dette egget og blir til slutt til et barn som blir født. Du må forklare dette til barnet ut i fra det nivået det er på, og la detaljene være slik at barnet forstår, sier Langfeldt.
– Det er et konkurransefortrinn å tilby fullkost. Mange foreldre synes det er en god ordning, og vi får gode tilbakemeldinger. Blant annet sier noen foreldre at barna smaker på forskjellig mat hjemme. Mat etter lommeboken Barnehagene har helt ulike forutsetninger for å oppfylle målene i rammeplanen, påpeker Foreldreutvalget for barnehager (FUB). FUB ønsker at barnehagene kan være en arena som visker ut forskjeller. – En barnehage som har kokk vil kunne tilby helt annet enn en som barnehage som tar 150 kroner i kostpenger, sier leder Marie Skinstad-Jansen i Foreldreutvalget. – Når foreldre har råd til å betale opptil 700 kr sier det seg selv at det kan bli klasseskiller, sier hun. Dagens hjelpere. Benjamin Gunnersen Anderstrøm (5) og Madeleine Katona Lindstrøm (3) hjelper til med å skjære vannmelon. Pedagogisk leder Aina Torkelsen Westvik holder oppsyn med kniven – Vi er bekymret for at mat blir utgangspunkt for økende klasseskiller i barnehagene. I en kronikk i Dagbladet nylig, tok FUB til orde for å innføre en nasjonal minstestandard for kostpenger, for å sikre et godt nok tilbud til alle barn, og at også kostpenger faller bort for foreldre med krav på oppholdsreduksjon.