Juristene fatter enkeltvedtak, skriver mange høringssvar og rapporter. Mye tid går med til tilsynsvirksomhet. I tillegg stiller juristene jevnlig som deltakere og foredragsholdere på kurs og konferanser. Internasjonalt samarbeid prioriteres også høyt. Juridisk veiledningstjeneste svarer på telefoner og e-posthenvendelser fra publikum, og er bemannet med jurister. Tjenesten sikrer tilsynets veiledningsforpliktelse som den fremkommer i forvaltningslovens § 11. Tilsyn- og sikkerhet [ rediger | rediger kilde] Tilsyns- og sikkerhetsavdelingen, har i tillegg til IT driftsoppgaver og teknisk saksbehandling, ansvar for organiseringen av tilsynsvirksomheten. Det innebærer tilsyn hos forskjellige virksomheter, med kontroll av behandlinger av personopplysninger. Avdelingen gir råd og veiledning, både skriftlig og muntlig, om informasjonssikkerhet og tekniske spørsmål rundt personvern. Den er også aktiv i utvikling av bransjenormer, og arrangerer rådgivningsuker der representanter fra ulike virksomheter får hjelp og bistand i spørsmål som har med sikkerhet å gjøre.
Foredrag Datatilsynet holder foredrag om personvern i mange ulike sammenhenger. Dersom du ønsker at noen fra oss skal holde innlegg eller foredrag på et arrangement, må du sende inn utfyllende informasjon til oss først. Les mer og fyll ut skjema Nyhetsbrev fra Datatilsynet Siste nytt fra personvernfeltet i Norge og internasjonalt. Nyhetsbrevet holder deg orientert om nye personvernregler, kurs, seminarer og mye annet. Meld deg på her!
Datatilsynet må da vurdere saken på nytt. Om de ikke ønsker å endre sin beslutning, sender de saken med sine vurderinger til Personvernnemnda for klagebehandling. Personvernnemndas oppgave er å behandle klager over Datatilsynets vedtak. I sine månedlige møter diskuterer nemndsmedlemmene klagesakene. Som grunnlag for sin diskusjon har nemnda alle sakens dokumenter, samt de forberedelsene nemndas sekretær har gjort før møtet. Som hovedregel møter partene ikke i nemndas møter. Ofte behandles en sak over flere møter. Dette gir nemnda mulighet til å la saken modnes i tiden mellom to eller flere møter, og det gjør det mulig å hente inn ekstra opplysninger dersom nemnda trenger det. Som part blir du orientert når Personvernnemnda har fattet sin avgjørelse i din klagesak. Dette vedtaket kan ikke påklages videre i forvaltningen, men du kan bringe saken inn for Sivilombudsmannen.
Dette gjøres blant annet ved hjelp av våre nettsider, blogg og veiledere. få viktige saker på dagsorden i media og bidra til samfunnsdebatt om personvern
I mange saker vil det være tilstrekkelig med generelle råd og veiledning fra Datatilsynet slik at du selv kan ivareta rettighetene dine. I klagesaker kan Datatilsynet be den som behandler personopplysninger om en redegjørelse for hvilke opplysninger som behandles, hva de brukes til, hvor de er hentet fra osv. På bakgrunn av denne informasjonen vil Datatilsynet vurdere og avgjøre om behandlingen er i samsvar med reglene eller ikke. Dersom Datatilsynet konkluderer med at behandlingen er lovlig, og du som registrert er uenig i denne vurderingen, kan du klage saken inn for Personvernnemnda. Også behandlingsansvarlige som mener at et vedtak som retter seg mot dem er uriktig, kan bringe saken inn for Personvernnemnda for klagesaksbehandling. Klager over Datatilsynets vedtak følger forvaltningslovens alminnelige klageregler. Hvis du ønsker å klage en sak inn for Personvernnemnda må du rette klagen din til Datatilsynet. Dette må du gjøre senest tre uker etter Datatilsynet har fattet sitt vedtak i saken.
SubjectMaterial Fagstoff Fagartikkel For å passe på at personopplysningsloven overholdes, har myndighetene opprettet et eget uavhengig tilsyn kalt Datatilsynet. Fordelene med at Datatilsynet er uavhengig, er at heller ikke regjeringen, departementene eller politikere kan styre eller gjøre om de beslutningene Datatilsynet tar. Dermed kan Datatilsynet også passe på at heller ikke myndighetene registrerer personopplysninger de ikke har lov til å registrere.
Uten retten til å ha et privatliv vil det ikke være mulig for det enkelte menneske å skape seg et rom til å utvikle refleksjoner og vurderinger på et selvstendig grunnlag, uten å bli forstyrret eller kontrollert av andre. Et dårlig ivaretatt personvern vil også sette demokratiet i fare ved at borgerne begrenser sin deltakelse i åpen meningsutveksling og politisk aktivitet. Den enkelte kan frykte at opplysninger om personlige forhold kan bli trukket frem og gjort til allmenn oppmerksomhet. Man kan også sette begrensninger på seg selv fordi man frykter at myndighetene registrerer og lagrer opplysninger om ens kommunikasjon med andre, ens ferdsel, interesser eller uttrykk for holdninger. Retten til å bestemme over egne personopplysninger Personvernbegrepet refererer ikke bare til vernet av privatlivets fred og den enkeltes personlige integritet. Begrepet innebærer i stor grad også vernet av enkeltpersoners rett til å ha innflytelse på bruk og spredning av personopplysninger om seg selv. Vi skal i størst mulig grad kunne bestemme over egne personopplysninger.
Les mer om personvernombudsordningen Et klart språk og krav til åpenhet Det er et viktig prinsipp i forordningen at informasjon om behandling av personopplysninger skal gis på en klar og tydelig måte, og ikke gjemmes bort i en personvernerklæring. Det kan se ut til at den registrerte har fått styrket sitt krav på åpenhet. Det er et viktig prinsipp at behandlingen skal for de registrerte fremstå som åpen og rimelig. Opplysningene om hvilke registreringer som gjøres, skal gis på en klar og tydelig måte, i lett forståelig språk. Informasjonen skal gis uten vederlag. Behandlingsansvarlige får på sin side en plikt til forsikre seg om at de henvender seg til rette vedkommende når de gir for eksempel elektronisk informasjon om behandlingene. Plikter å samarbeide internasjonalt Nasjonale datatilsynsmyndigheter får en plikt til å samarbeide og utveksle informasjon med hverandre. Samarbeidet skal inkludere utveksling av informasjon i konkrete saker. Datatilsynet skal opptre uavhengig i Norge, men samtidig være del av et europeisk felleskap.
Dersom konklusjonen er at det nye formålet er uforenlig med det gamle, skal det innhentes samtykke, eller behandlingen må hjemles i lov. Nye rettigheter for borgere Forordningen fører med seg nye rettigheter for enkeltpersoner. Du får blant annet rett til å motsette deg profilering begått av offentlige myndigheter, og til å motsette deg profilering for direkte markedsføring. Du får også rett til å klage på automatiserte avgjørelser som tas på bakgrunn av en profil som er utarbeidet om deg. Profiler skal ikke utarbeides på bakgrunn av sensitive opplysninger, hvis ikke den registrerte har samtykket eller slik profilering kan begrunnes med en særlig samfunnsinteresse som er hjemlet i lov. Bedrifter får større ansvar for personvern Virksomhetene får flere tydelige plikter i det nye regelverket. De får blant annet utvidet sin plikt til å selv vurdere personvernkonsekvenser ved behandling av personopplysninger. De får også plikt til å identifisere risikoreduserende tiltak. Kun i de tilfellene der risikoen ikke kan håndteres på en tilfredsstillende måte internt, skal de søke forhåndsgodkjenning fra nasjonale myndigheter (i Norge Datatilsynet).
I store europeiske saker skal konsistensmekanismen anvendes: Datatilsynsmyndighetene i alle landene som er berørt av saken, har plikt til å samarbeide. Et ledende tilsyn oppnevnes, som skal stå for kontakten med behandlingsansvarlige, registrerte og så videre. Blir ikke de nasjonale myndighetene enige, må saken løftes til European Data Protection Board (EDPB), et nytt EU-organ som er gitt myndighet til å gjøre bindende avgjørelser i konkrete saker i tillegg til å avgi uttalelser om hvordan forordningen skal tolkes. De nasjonale datatilsynsmyndighetene får videre fullmakter til å ilegge sanksjoner. Etter det nye regelverket kan Datatilsynet gi gebyrer på opptil fire prosent av en virksomhets årlige, globale omsetning.