Første side fra Edvard Griegs hånskrevne manuskript til Dovregubbens hall. Griegs manuskripter befinner seg i Griegsamlingen ved Bergen bibliotek. Flere komponister har satt musikk til Henrik Ibsens skuespill Peer Gynt. Musikken finnes både som scenemusikk og som opera og ballett. Mest kjent er Edvard Griegs Peer Gynt, hvor særlig de to orkestersuitene har vunnet stor popularitet verden over. Andre som har satt musikk til Peer Gynt er Harald Sæverud, Arne Nordheim og Håkon Berge. Den tyske komponisten Werner Egk komponerte i 1938 en opera etter å ha laget en libretto på grunnlag av Ibsens tekst. I 1985–1987 komponerte Alfred Schnittke en ballett koreografert av amerikaneren John Neumler. Siden 2013 har det blitt komponert ny musikk til Peer Gynt -sommerspillet ved Gålå-vatnet. Edvard Griegs Peer Gynt Den mest kjente musikken til Peer Gynt er skrevet av Edvard Grieg. Særlig de to orkestersuitene basert på scenemusikken (opus 46 og 55) har vunnet stor popularitet verden over. Edvard Griegs scenemusikk til Peer Gynt, opus 23, ble komponert i 1874–1875 og ble uroppført 24. februar 1876.
Velkommen til en kulinarisk smak av Gudbrandsdalen akkompagnert av samtaler om kunst, musikk og litteratur. Tre dager under årets Peer Gynt-stemne inviterer vi til Høyloftslunsj. Her kan du nyte smaker fra Gudbrandsdalen til samtaler med noen av våre beste utøvere innen kunst, litteratur og musikk. Alt relatert til hovedpersonen – Peer Gynt. Lørdag 3. august kl. 13. 30: Kunstnersamtale – Ingar Sletten Kolloen i samtale med Kjell Erik Killi Olsen Kjell Erik Killi Olsen har blitt beskrevet som kunstens popstjerne. De mest fargerike klærne og de kuleste brillene. Et liv levd i sus og dus i New York, eier av et slott i Frankrike og nå bosatt på middelaldergården Sandbu i Vågå. Og han skaper kunst som treffer rett i hjertet. Forfatter og tidligere journalist Ingar Sletten Kolloen lar oss bli kjent med mannen som er årets Peer Gynt utstiller, og vi får høre hva det er ved Peer Gynt som inspirerer. Søndag 4. 30: Peer Gynt-musikk i ord og toner – Marie Klåpbakken med gjester Hva gjør Edvard Griegs musikk udødelig?
Den består av 26 stykker. I Griegs og Ibsens levetid fant det sted ytterligere tre nyoppsettinger av verket, den første ved Dagmartheatret i København i 1886, den andre – om enn en forkortet versjon med bare de tre første aktene – i Kristiania (nå Oslo) i 1892. Den siste nyoppsettingen i Griegs og Ibsens levetid fant sted på Nationalteatret i Kristiania i 1902. Alle oppførelsene i Griegs levetid var ufullstendige. Ved uroppførelsen manglet et stykke, og ved oppførelsen i København i 1886 omfattet oppsettingen bare 20 stykker deriblandt noen stykker som Grieg ikke hadde komponert originalt for Peer Gynt – en orkesterversjon av Brudefølget drar forbi, opus 19 nr. 2, og tre orkesterversjoner av Norske danser, opus 35. I tillegg var flere stykker omplassert. Også nyoppsettingen i 1902 var ufullstendig. I et brev dagen etter oppførelsen skrev Grieg: «Får jeg leve litt ennu, så skal jeg oppføre hele musikken». Det har rådet usikkerhet om innhold og rekkefølgen i Griegs Peer Gynt -musikk. En viktig årsak til dette er at Grieg aldri fikk oppleve å se et trykt partitur til opus 23, forøvrig det eneste verket i opuslisten som han ikke fikk utgitt.
Her handler det om elektronisk musikk med bakgrunn i klanger fra folkeinstrumenter. Håkon Berge, en komponist som er spesielt kjent for sin musikk for scene n, komponerte musikk til to Peer Gynt -oppsettinger, den første ved Rogaland Teater i 1978, den andre til en oppsetting på Agder Teater (Fjæreheia) i 1998. Fra sistnevnte oppsetting er «Pinsesalme», som ble populær, spilt inn av Uranienborg Vokalensemble og utgitt på selskapet SONG 2013. Til en oppsetting av Peer Gynt i Fredrikstad i 1993–1994 ble musikken skrevet av Jon Mostad. I 1993 komponerte Ketil Hvoslef (f. 1939) musikk til en oppsetning av Peer Gynt i Fjernsynsteateret. Peer Gynt ved Gålå-vatnet Peer Gynt har vært fremført på friluftscenen ved Gålå-vatnet i Gudbrandsdalen hvert år siden 1989. Fra 1993 til 2013 ble Edvard Griegs musikk brukt. Oppsettingen i 2013 var Svein Sturla Hungnes ' siste år som regissør for Peer Gynt, og dette ble markert ved at man omarbeidet den tradisjonelle versjonen av stykket til noe radikalt nytt.
Den årlige avslutningskonserten under Peer Gynt-stemnet er et møte mellom mektig musikk og mektig natur. Ta plass i lyngen, la blikket hvile på Rondanes mektige topper og nyt en konsert utenom det vanlige. Midt i mot Rondane, ca. 900 m. o. h., vil noen av Norges beste musikere innta Høgfjellsscenen ved Rondane. Medvirkende i 2020 er ikke offentliggjort. Registrer deg på vårt nyhetsbrev for å holde deg oppdatert når nye programposter og medvirkende lanseres. Prioritert kø – slipp inn først De 500 første billettkjøperne slipper inn først i prioritert kø. «Å sitte med utsikt over Rondane samtidig som man lytter til storslått og vakker musikk er en unik opplevelse. Scenen er plassert i et naturlig amfi, noe som gjør at det føles både intimt og storslått på en gang! » – Gjest 2019 Del artikkel
Heldigvis er fremførelsene uvanlig gode: Gardner får et bredt spekter av farger og dynamikk, så vel som knivskarpe rytmer ut av sine musikere, og han får god uttelling fra sine solister (Ann-Helen Moen treffer akkurat den riktige sårbarheten i Solveig). Siden jeg fremdeles er i grinebiter-stemning, må jeg innrømme at jeg ikke trenger å høre a-mollkonserten igjen så lenge jeg lever, men hvis jeg må, kan det godt være i en så frisk fremførelse som den Jean-Efflam Bavouzet leverer her – det den mangler i tyngde, veier den opp med spenstighet og klarhet. Men kjære Bergen-Filharmonien, nå når dere har fått denne spesielle vepsen ut av bilen, kan dere ikke utvise litt ansvar overfor noen av de andre viktige norske komponistene, de som aldri slipper til – og Gud skal vite at det er mange av dem. Og hvis ikke norske orkestre spiller dem inn, hvem skal gjøre det da? MARTIN ANDERSON Oversatt fra engelsk av Mona Levin
Visste du at Munch malte teaterplakaten til Ibsens første Peer Gynt-oppsetning i Paris? Denne mystiske kveldstimen ved Gålåvatnet lar vi Munchs malerier møte Ibsens tekst, tonesatt med nykomponert musikk. En urpremiere av og med unge kunstnere fra Innlandet, og vår hyllest til det nye Munchmuseet! Det er duket for en spennende urpremiere under årets Peer Gynt-stemne når unge, profesjonelle kunstnere fra Innlandet skal finne koblingen mellom Edvard Munchs bilder og Henrik Ibsens tekst om Peer Gynt. – Vi ønsker å dykke ned i Munchs sinn og malerier, Ibsens tekst, og den veldige naturen på Gålå, for å lete etter en felles livsnerve, sier regissør Helena Wik. – Edvard Munch malte teaterplakaten til Ibsens første Peer Gynt-oppsetning i Paris i 1896. Senere malte han motiver fra Peer Gynt i hele sitt liv. Disse tar vi utgangspunkt i for å prøve å iscenesette situasjonene som førte til bildet, og hans melankolske grep på Ibsens tekst. Han var fan av Ibsen hele sitt voksne liv, og illustrerte flere av Ibsens kjente stykker til ulike oppsetninger.
Felespiller og vokalist Marie Klåpbakken har kastet sitt musikalske blikk på de 30 årene ved Gålåvatnet, der Griegs Peer Gynt-musikk har vært sentral i alle oppsetningene. Enten nær den originale komposisjonen med stort orkester, eller som inspirasjon for folkemusikk, svingende jazz, rockeriff eller musikal. Marie Klåpbakken skal sammen med de tidligere musikalske ledere og komponistene Henry Eggen, Eldar Nilsen, Kjetil Bjerkestrand og Simon Revholt gi oss de gode historiene og musikalske utdrag. Fredag 9. 30: Litteraturprat – Bjørn Sletten i samtale med forfatter Lars Mytting Det er folk som sitter med unike historier og overraskende kunnskap som er grunnlaget for Lars Myttings seneste bok, kritikerroste Søsterklokkene. Siden dette er en beretning som har levd på folkemunne kreves det stor kraft å skrive en oppfølger, slik han nå er i gang med. «Jeg tror faktisk Ibsen selv må ha kjent det slik», sier Lars Mytting. Andre likheter og forskjeller mellom Ibsen og Mytting får vi høre mer om når forfatteren setter seg ned med Bjørn Sletten.
Til tross for Stravinskij -inspirert musikk godkjente også Joseph Goebbels musikken, hvilket senere kom til å få negativ innvirkning i synet på både verket og komponisten. Etter 1940 ble operaen ikke oppført i Det tredje riket. Peer Gynt som ballet Det har blitt laget to ballett-versjoner av Peer Gynt: av Gunnar Sønstevold i 1966 og av Alfred Schnittke i 1985–1987. Schnittkes ballett er i tre akter og er karakterisert som et av hans absolutte mesterverk. Balletten er skrevet for den amerikanske koreografen John Neumler og hans bearbeidelse av Ibsens skuespill. Schnittke hyller Grieg med klare henvisninger til Griegs musikk, spesielt i andre akt. Men i et større perspektiv er Schnittkes ballet en storslått hyllest også til hans egen russiske ballett-tradisjon – fra Tchaikovskys Tornerose over Stravinskys Ildfuglen og Petrushka til Prokofievs melodisk briljante Romeo og Julie. Man finner i tillegg klare spor av den russiske kortradisjonen samt at anvendelse av ledemotiv teknikk tydelig viser at de wagnerske musikkdramaer også har spilt en rolle for Schnittke.
Men med Peer Gynt var det noe eget. For det kan være overraskende at Munch ble truffet av den nasjonalromantiske og satiriske teksten til Ibsen, han som ikke hadde malt et stabbur i hele sitt liv?, spør hun. Det er naturmystikken, og det moderne, urbane menneskets følelsesliv som inspirerer Munch. Han kjenner seg igjen i karakteren Peer. I et brev til Jappe Nilssen i 1908 sier Munch følgende om verket Peer Gynt: -Jeg leser ham som meg. Da han skulle skrives ut fra en dansk klinikk etter et nervesammenbrudd uttalte han: – Det er Peer Gynt som kommer for å ta avskjed før han vender hjem til Norge. Med seg på laget har regissør Helena Wik, bosatt på Harpefoss, unge profesjonelle kunstnere fra Gudbrandsdalen og Innlandet: Øystein Skar fra Vinstra komponerer musikken, Andrea Rudland Haave fra Kvam er skuespiller som sammen med danser Lone Eivindsdottir fra Harpefoss skal gestalte kvinneskikkelsene Solveig og Mor Åse og skuespiller Ola Magnus Gjermshus fra Grue spiller Peer Gynt.