Collie skotsk fårehund Langåret collie (1910) Hundetype bruks-, hyrde og gjeterhunder, fårehund Opprinnelse Storbritannia ( Skottland) Egenskaper familiehund, brukshund Forventet livsløp 10–12 år Størrelse hann 56-61 cm hunn 51-56 cm (hann 20, 5–29, 5 kg, hunn 18–25 kg) Passer for aktive Anerkjennelser FCI Gruppe 1, seksjon 1 (FCI #) AKC Herding CKC Herding KC Pastoral UKC Herding Andre hunderaser Alfabetisk raseliste Gruppevis raseliste Collie er en mellomstor til stor britisk fårehund av collietype, opprinnelig en landrase. Rasen består som to pelsvarianter; langhåret collie ( FCI #156) og korthåret collie (FCI #296). De to variantene tilhører samme hunderase, men har ulik pelslengde. I Norge var denne hunden tidligere kjent som skotsk fårehund, noe mange fortsatt kaller den. Både KC og FCI har gitt variantene hver sin rasestandard, men de har eksistert parallelt og har identisk historie. Opprinnelse [ rediger | rediger kilde] Langhåret collie (FCI #156) Korthåret collie (FCI #296) Typen ble opprinnelig avlet som gjeterhund og var tidligere vanlig i både Skottland, England og Wales, der typen ble benyttet til å gjete sau av høylandstypen.
Man tenker seg at stamfedrene til dagens collie var en arbeidsom fårehundtype, som ble krysset fram av skotske gjetere, for å passe til de utfordrende forholdene som råder i det skotske høylandet. Sannsynligvis har den felles progenitor med border collie. Typen må ha spredd seg og senere delt seg i ulike linjer. En teori (FCIs rasestandard) hevder at den britiske fårehunden kan ha sine røtter fra blandinger mellom lokale hundetyper og hunder som fulgte med romerne til landet, men dette har aldri blitt dokumentert. En annen teori hevder er at typen nedstammer fra lokale fårehunder, såkalte gårdscollier, med opprinnelse i Skottland og Wales. [1] Hunder av collietypen kunne variere mye, fra å ligne på border collie, bearded collie og skotsk collie. Og alle ble gjerne kalt collie lokalt. Den skotske typen var opprinnelig stor, sterk og aggressiv som type. Noen hevder at tidlige typer av denne ble krysset med borzoi, for å gi hunden et mer nobelt hode. [2] Det har aldri blitt dokumentert at borzoi er endel av opphavet, men den skotske fårehunden har et myndelignede hode.
Den eneste som skiller fra collie langhår er pelslengden. Mankehøyde for hanner er 56–61 cm. Mankehøyde for tisper er 51–56 cm. Pelsstell: Pelsen er ikke vanskelig å stelle, det holder med gjennombørsting nå og da (noe oftere når pelsen felles). Bades ved behov. Lyst til å vite mer om rasen? NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i. Du kan også lese mer om rasen og dens helse i RAS-dokumentet nedenfor. RAS står for Rasespesifikke avlsstrategier, og gir en god innføring i rasens status i dag, og klubbens fokus når det gjelder avl fremover. Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen. Rasen omtales i BSI - Breed Specific Instructions regarding exaggerations in pedigree dogs. BSI beskriver risikoområder hos enkelte hunderaser, og er ment som et supplement til rasestandarden. BSI skal bidra til å øke dommerens fokus på eksteriørtrekk som kan true hundenes helse og velferd dersom de blir for ekstreme.
Det spesielle sammenlignet med andre raser er åpenbart, den har ingen rasestandard på utseende. I alle fall ikke i de kretser som har med ekte Border Collie å gjøre. En Border Collies rasestandard kan defineres utifra hvordan den jobber som gjeterhund, ikke hvordan den ser ut! Den har ALDRI blitt avlet på utseende! Korthår, langhår, svart/hvit, tricolor, blå, brun, høy, lav osv. spiller ingen rolle, så lenge den kan utføre jobben på en effektiv måte. En ekte Border Collie er alltid avlet med gjeteregenskapene som førsteprioritet. Hunder avlet mot andre mål kan kanskje ligne, men er ingen ekte Border Collie. Det er ellers bare trist å se hvordan utstillingsvariantene av rasen ser ut i andre land. Vi har i Norge i dag strenge regler for å kunne stille ut en Border Collie. Man må ha gjennomført to gjeterhundprøver med minimum 90 poeng (av 100) med unntak av internasjonale utstillinger. Det betyr i praksis at det er lite utstilling, da de som oppnår slike poengsummer som oftest er mer opptatt av hundens egenskaper enn utseende.