Plasser mitt hode på min hals for meg og gjør meg til en dødeånd, samle livet til strupen (…), beskytt mine Lemmer, fest mitt ansikt (…), frels meg fra Osiris' fiskere, som hugger av hoder og skjærer over halser! » * * Tilnavn til dødsguden Osiris, som utgjør et mytologisk forbilde for den avdødes situasjonen. Eksempel på en gravtekst Den døde stiger til himmels og sluker gudene (formel 761): «Jeg er Himmelens Okse med grådig indre, den som lever av gudenes skikkelser og næres av hjertene på de magiske vesenene, som kommer med magene fulle av magi fra Ildøya. (…) Jeg spiser av deres magi, jeg sluker deres åndekraft. Min styrke er større hos meg enn den de hadde. Åndekraften deres er i min favn, ba-sjelene deres er hos meg, skyggene deres er hos deres overmann, og magien deres er i min mage. » Farao og mumifisering I slutten av Det gamle rike (2300-2200) var det bare egypternes konge, hans familie og svært velstående egyptere som ble mumifisert og lagt i storslåtte graver med magiske tekster.
– Kroppen er mer enn en maskin, og den er helt essensiell for oss. Det er den eneste kontakten vi har med den virkelige verden. Hele grunnlaget for det å være menneske er at vi har denne kroppen, sier Nyord. Nyord har undersøkt hva gravtekstene kan fortelle oss om egypternes forestillinger om kroppen og ikke minst kroppens funksjoner. Magiske setninger Egypterne mente at mennesket ved døden gikk over fra å være et mykt, bevegelig, men også forgjengelig vesen, til å være en hard gjenstand, som ble dyrket som forfader. Forfedrenes lik var nemlig viktige i den egyptiske dødskulten, hvor man oppsøkte forfedrenes grav, ga dem mat og spurte dem til råds. Forfedrene var varige, akkurat som stjernene. Men i overgangen fra menneske til forfader, var det en fare for at kroppen kunne falle fra hverandre og aldri bli satt sammen igjen. Det forsøkte egypterne å forhindre, dels ved å mumifisere liket og dels med magiske hieroglyfer som ble malt på veggene i gravkammeret eller inne i kisten, hvor setningene skulle fungere som et skjold, og beskytte de enkelte kroppsdelene.
– Når vi snakker om det mentale, mener vi det tenkende, erkjennende og opplevende menneske: Mennesket har et indre liv, som for eksempel ikke en stein har, forklarer Ramberg. Menneskedyret – Skal dere forske på dyr? – Språk, tanker og følelser er sentrale i vårt mentale liv, det dreier seg om grunnleggende menneskelige evner. Men kanskje overraskende mye av det som inngår i vårt mentale liv, deler vi med andre dyr. Vi vil se nærmere på hva vi deler med andre arter og hva vi ikke deler. Det er ikke sånn at vi har sjel mens dyrene ikke har sjel. Sjelsevner kommer i graderinger i hele dyreriket, forklarer Ramberg. – Vårt prosjekt er å finne ut hva slags dyr vi er, sier Gjelsvik. Når filosofer forsker, betyr det å gjøre seg kjent med empirien på det respektive felt og se hvilke muligheter denne kunnskapen gir. – Hvordan vil forskningen deres ha betydning for verden utenfor akademia? – Det er en lang vei fra vår forskning til allmenn bruk eller nytte. Popularisering av filosofi er vanskelig.
Men prestasjon kan gjøre oss blinde for taperne og de som sliter. Å slite eller være deppa, er et nederlag. Kampene på innsiden er det mange som kvier seg for å vise. Utenforskap, alenehet og ensomhet er et stort samfunnsproblem. Det er lett å ty til piller. På ti år steg forbruket av antidepressiva fra 289. 000 til 332. 000 (2008-2017). UTEN NAVN OG SPRÅK. Antallet henvendelser til Mental Helses hjelpetelefon økte med 23 prosent fra første halvår i 2018 til samme periode i 2019. I verdens lykkeligste land er det viktig å prestere – og innfri forventninger og krav. Men prestasjon kan gjøre oss blinde for dem som sliter Lege og professor Anna Luise Kirkengen sier at «leger daglig står mellom feltene «soma» og «psyke», og mange mangler ord og språk for tilstander. I minst en av tre konsultasjoner hos allmennleger er verken god vilje eller korrekt kunnskap tilstrekkelig for å kunne sette navn på hva som er i veien. I «ingenfagslandet «uten navn eller språk, står kanskje halvparten av alle mennesker med helseproblemer.
Les også: En ulykkelig konflikt TID FOR SELVANGIVELSE. Vi har alle plusser og minuser, gjeld og verdier. Vi kan bli mer inkluderende, våge mer, være nysgjerrig på andres liv. Myndighetene har en større oppgave. I perioden 2013–2017 var kostnadsveksten i somatikken på ti prosent, mens veksten i psykisk helsevern bare var på to prosent. Den todelte kunnskapen viser seg igjen i en skjevfordeling i bruk av penger i helsevesenet. Vi har lett for å bagatellisere erfaringer, følelser – og fortrenge det som har skjedd. Men til slutt ryker strikken. Hadde psykisk helse vært like viktig som fysisk helse, kunne skader ha blitt oppdaget tidlig nok og ha forhindret sykdom. TENKESETT. Vi trenger å se på mennesket på en helt ny måte – hele mennesket og sammenhengene mellom det mentale og det fysiske. Det er sammenhengene som er viktige og som må være utgangspunktet for behandling, ikke å drive på stykkevis og oppdelt – en arm her og en angst der. Dette krever et nytt tenkesett, og kanskje må vi utdanne nye profesjoner eller utvikle team som samarbeider innen feltet.
Vi spør i dette prosjektet: Hvor passer det mentale inn? sier Ramberg. Han mener det blir vanskeligere og vanskeligere å "selge" sjelen. – Hva mener du med det? – Etter Darwins oppdagelser er det vanskelig å bestride at mennesket er et produkt av naturlige prosesser. Vi er en del av naturen, vår biologi er underlagt naturens lover. Har vi en sjel, er det fordi biologien gjør den mulig, sier Ramberg. Ufullstendig forståelse Han og Gjelsvik mener naturvitenskapelige framskritt har gjort at vi lett mister den mentale delen av mennesket av syne, noe som gir filosofene stadig mer interessante utfordringer. Begge understreker at prosjektet på ingen måte er på kollisjonskurs med vitenskapelig innsikt. – Alle i gruppen deler en grunnleggende overbevisning om vitenskapens verdi og forklaringspotensial. Men vi mener også at vitenskapen ikke vil kunne gi en fullstendig beskrivelse av vårt mentale liv, sier Ramberg. Prosjektets samlende mål er å bidra til å utvikle et perspektiv på forholdet mellom bevissthetsfenomener – og det vitenskapen kan fortelle oss om hjernen og kognisjon.
Men egypterne betraktet kroppen svært konkret som en beholder og det påvirket hvordan de tenkte på alt fra magi til løgn. Et eksempel på det er magi som ble kalt «heka» av egypterne. Magi ble betraktet som en drikkevare. Når den ble helt inn i kroppen, kunne den bli overført til en annen ved at man ble spist. I det mytologiske universet var det eksempler på at et vesen kunne få magiske evner ved å spise et annet vesen som hadde drukket magi. – Men beholdertanken viste seg ikke bare i forhold til magi, men også i forhold til det som kom ut av kroppen, sier Nyord. Når egypterne snakket, var talen bokstavelig talt noe som kom ut av kroppen. Underveis kunne det bli forvridd – for eksempel hvis man løy. – En grunntanke for egypterne var at det var et kroppslig grunnlag for selv slikt som tanker, kunnskap og magi. Det blir uttrykt svært konkret og kroppslig, som noe som befinner seg i magen og kommer ut gjennom munnen, sier Nyord. På samme måte fungerte øynene som en inngang til kroppen. Synsinntrykkene kom bare utenfra og inn gjennom øynene, som var en inngang til kroppen på samme måte som munnen, som også hadde med kommunikasjon å gjøre.
Vanligvis blir det mye administrasjon og undervisning, sier Gjelsvik. Etter endt forskningsår blir det en avsluttende konferanse, etter hvert også publikasjoner. Emneord: Filosofi, Språk og kultur, Filosofiske fag Publisert 1. feb. 2012 12:03