Ved 180 °C er all olje omdannet til gass. Når temperaturen nærmer seg 250 °C, er også all gass nedbrutt. Under avsetningen av stadig nye lag vil sedimentene bli presset sammen til faste bergarter, sand til sandstein og leire til leirskifer. Dette skjer ved et dyp på noen få hundre meter (opptil 2000 m) og ved moderate temperaturer (under 50 °C) i en prosess som kalles diagenese. Det organiske materialet gjennomgår samtidig en fortsatt biokjemisk nedbrytning hvor metan (biogen gass), karbondioksid (CO 2) og vann drives av og restproduktet er en uløselig makromolekylær forbindelse kalt kerogen. Kerogenet inneholder karbon, hydrogen, litt oksygen og mindre mengder svovel og nitrogen, vanligvis innenfor grensene 77–83% karbon, 5–10% hydrogen og 10–15% oksygen. I de store sedimentasjonsbassengene har jordskorpen sunket inn etter hvert som kilometertykke lag med sedimenter er blitt avsatt gjennom lange tidsrom. Kerogenet følger med som en integrert del av bergartene og vil etter hvert som temperaturen stiger under eventuell videre overleiring, gjennomgå modning til hydrokarboner (petroleum).
Detaljer Opprettet 06. 03. 2012 Slik dannes petroleum KLIKK FOR STØRRE BILDE. Kilde: Olje og gass er dannet av organisk material som hovedsakelig er avsatt på havbunnen og deretter brutt ned og omdannet under varme og trykk over millioner av år. I et område som innehar både en kildebergart, en reservoarbergart, takbergart og felle, er forutsetningene på plass for olje- og gassforekomster. Kildebergarter er bergarter rike på organisk material som typisk dannes under oksygenfattige forhold i havet. De fleste olje og gass-forekomstene på norsk sokkel stammer fra en slik bergart som ble dannet som svart leire for om lag 150 millioner år siden og som i dag ligger flere tusen meter under havbunnen. Store mengder mikroskopisk planteplankton døde og hopet seg opp i de oksygenfrie bunnsedimentene, for å bli begravet dypere etter hvert. Etter langvarig kjemisk endring gjennom bakteriell nedbryting og modning under et voksende sedimentlag dannet det seg flytende hydrokarboner og gass i kildebergarten.
Den klassiske fellen er antiklinalfellen, hvor forseglingsbergarten leirskifer ligger over et reservoar av sandstein. Denne typen er vanlig i de store oljefeltene i Midtøsten, men ikke på norsk sokkel. Forkastningsfellen er dannet ved innsynkning eller oppskyvning av store bergblokker (forkastningsblokker) langs hellende bruddflater. Derved kan en tett bergart avskjære videre migrasjon i det porøse laget. I nordlige deler av Nordsjøen er nesten alle fellene oppstått ved normalforkastninger i forbindelse med dannelsen av Vikinggraben og Sentralgraben. En spesiell type deformasjon er knyttet til saltstokker og saltdomer ( diapirer). Steinsalt er en forholdsvis lett og plastisk bergart som vil begynne å flyte oppover når den blir overleiret av tykke sedimentmasser. Saltet kan trenge seg gjennom bergartslag, gi oppsprekking og oppdoming av overliggende lag. Feller kan dannes både ved flankene og over diapiren. Fellene i Ekofisk-området er av sistnevnte type. Vekstfeller er dannet ved folding og langsom forkastning knyttet til avsetning av store mengder sedimenter, og omfatter både antiklinal- og forkastningsfeller.
Olje og gass K�re Kullerud Hvordan dannes olje og gass? Det meste av oljen og gassen vi i dag finner i Nordsj�en er dannet ved nedbrytning av alger som levde i havet for millioner av �r siden. N�r algene d�de falt de til bunns. I omr�der hvor det var lite oksygen, ble de d�de algene bevart til de ble dekket av nye sedimenter. Alger inneholder mye av grunnstoffene hydrogen og karbon, som er viktige bestanddeler i olje og gass. Etterhvert som sedimenter som inneholder mye alger begraves og varmes opp, vil olje og gass dannes og frigj�res. Oljen og gassen er lettere enn vann, og vil derfor stige mot overflaten. P� veien opp kan det hende at oljen og gassen blir fanget i "oljefeller" (se under). Her vil oljen og gassen kunne oppholde seg helt til et oljeselskap bestemmer seg for � utvinne ressursene. Oljefelle I sandstein og kalkstein er det mye hulrom mellom mineralkornene. Vi sier at bergartene er por�se. I hulrommene er det plass til b�de vann, olje og gass. Av og til, n�r olje stiger oppover i en sandstein, st�ter den p� en tett leirskifer.
Norge er verdens tredje største eksportør av gass og olje. Det er lett å forstå hva inntektene fra oljeindustien har gjort for Norge. Men det er desto mer komplisert å forstå de geologiske prosessene som har dannet olje og oljefelt i Nordsjøen. Med Viten-programmet Olje har vi som mål at elevene skal lære disse prosessene på en enkel måte ved hjelp av animasjoner og mange varierte oppgaver. Olje-programmmet består av følgende deler: Fakta om olje Olje finnes på havbunnen Den beste steinen for lagring av olje Hva er olje? Olje blir dannet i Nordsjøen Den norske oljehistorien Animasjoner og interaktive oppgaver egner seg godt til å formidle geologiske prosesser. Programmet inneholder animasjoner som viser sammenhengen mellom sedimentering og forsteining. En annen animasjon viser hvordan oljefelt blir dannet i Nordsjøen gjennom millioner av år. Her blir en tidsakse, et verdenskart og geologiske prosesser satt sammen på en ny og spennende måte. Elevene skal også dra organisk materiale nedover i berggrunnen under havet for å se at det blir omdannet til kerogen, olje, naturgass og grafitt etter hvert som temperatur og trykk øker.