Hamas sa at demonstrasjonene skulle være fredelige, med et krav om at palestinske flyktninger skulle få dra tilbake til stedene de flyktet fra, ifølge israelske Ynet. Den israelske hæren, derimot, mente at «retur-marsjen» i Gaza var et fiendtlig forsøk fra Hamas om å ødelegge grensa rundt Gaza. FEIRER: En ubevæpnet palestiner blir skutt av en israelsk soldat nær Gaza-grensa. Etterpå jubler soldatene. Video: CNN Les hele saken her: Lyst til å diskutere? Lik Dagbladet på Facebook
For første gang siden våpenhvilen i fjor høst har en rakett blitt avfyrt mot Israel. Forholdet mellom Israel og Palestina er spent få uker før Barack Obamas kommer på besøk. 26. feb. 2013 21:07 22:39 smp-stories-top-widget Raketten ble avfyrt fra Gazastripen tirsdag morgen, som hevn for at en 30 år gammel palestiner døde i israelsk fangenskap lørdag. — Raketten traff et område nær Ashkelon tidlig på morgenen og gjorde skade på en vei, men ingen ble såret, sier polititalsmann Micky Rosenfeld ifølge nyhetsbyrået AFP. Det skal ha vært et industriområde om lag 12 kilometer nord for Gazastripen som ble truffet. Fatah-bevegelsens væpnede fløy, al-Aqsa-martyrenes brigader, sier at den står bak angrepet. — Som en foreløpig reaksjon på drapet på vår helt, fangen Arafat Jaradat, tar vi på oss ansvaret for å ha avfyrt en gradrakett mot Ashkelon klokka 6, heter det i en uttalelse fra gruppa. Rakettangrepet sies å være det første siden Israel og Hamas inngikk en våpenhvile i november i fjor, etter en åtte dager lang israelsk militæroffensiv mot Gazastripen.
BISTAND: – Erfaringene med Oslo-avtalen og det norske fredsdiplomatiet har lært oss at det er de store landene og blokkene som bestemmer, skriver kronikkforfatterne. Bildet: To kvinner sørger i ruinene i Gaza etter Israels bombing av Gaza-stripen sommeren 2014. Foto: Mohammed Abed AFP Norge har gitt over 7 milliarder kroner i bistand til Palestina siden 2005, men situasjonen blir bare verre. For at bistanden skal ha ønsket effekt må Norge ta nye politiske grep. Artikkelen er over to år gammel ARE JOHAN KNUDSEN, seniorforsker ved Chr. Michelsens Institutt JACOB HØIGILT, seniorforsker ved PRIO Sett fra et politisk ståsted er norsk bistand til Palestina et stort og dyrt paradoks. Bistanden har tre eksplisitte politiske mål: å støtte fredsprosessen, bygge en palestinsk stat og bidra til en tostatsløsning. Sist, men ikke minst, er det vedtatt i norsk politikk at bistand skal være rettighetsbasert, altså at den skal støtte opp om menneskerettigheter, som også er et politisk spørsmål i stor grad.
Mer penger til palestinsk og israelsk sivilsamfunn som driver fredsarbeid. I Israel er grupper som B'Tselem og Combatants for Peace viktige stemmer, i Palestina er organisasjonen Youth Against Settlements et godt eksempel. Bruke Norges lederposisjon i den internasjonale giverlandskomiteen (AHLC) til å legge større press på Israel når landet fortsetter å ignorere sitt ansvar som okkupantmakt. Norge kan også legge seg nærmere land som Tyskland og Sverige, som viser vilje til å konfrontere Israel. Gjør bistanden avhengig av forsoning mellom Hamas og Fatah, for å presse palestinerne til å samle seg politisk. Dette er selvsagt ikke nok til å løse den fastlåste konflikten. Men det er sannsynligvis en mer meningsfylt måte å gi bistand på, og mer i tråd med det som er vedtatt norsk politikk. Erfaringene med Oslo-avtalen og det norske fredsdiplomatiet har lært oss at det er de store landene og blokkene som bestemmer. På bistandsfeltet derimot kan og bør et land som Norge gjøre en forskjell. Publisert: 07.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Hopp til navigering Hopp til søk Sider i kategorien «Festninger i Israel og Palestina» Under vises 3 av totalt 3 sider som befinner seg i denne kategorien.
Og her kommer paradokset: Norsk bistand til Palestina bidrar til stillstand i den politiske prosessen og en gradvis forverring av menneskerettighetssituasjonen, stikk i strid med målene våre. Bistanden sementerer splittelse Mye av den internasjonale bistanden går med til å betale de palestinske selvstyremyndighetenes løpende utgifter, slik den nye Norad-rapporten Country Evaluation Brief: Palestine viser. Siden valget på ny nasjonalforsamling i 2006 (som Hamas vant) er bistanden blitt stadig mer kompleks for å styre støtten utenom Hamas-regjeringen på Gaza. Dette bidrar til å vedlikeholde splittelsen mellom Fatah og Hamas. Så lenge splittelsen vedvarer er det urealistisk å starte en fredsprosess med Israel. Splittelsen bygger også opp under en autoritær og undertrykkende politikk både på Vestbredden og Gaza-stripen, slik en rekke studier har dokumentert de siste årene. I den grad bistanden bidrar til å bygge en palestinsk stat, er det en autoritær stat. Samtidig har norske myndigheter de siste årene kuttet støtten til israelske fredsorganisasjoner betraktelig.
Han ber Sikkerhetsrådet sette i verk tiltak for å få Israel til å rette seg etter folkeretten. Israels innenriksminister Avi Dichter, som tidligere ledet sikkerhetstjenesten Shin Bet, frykter at fangedødsfallet skal utløse en ny palestinsk intifada. — Dødsfall er nesten en sikker oppskrift på en skarpere opptrapping, sa han til israelsk radio mandag. Obama på besøk USAs president Barack Obama skal etter planen besøke Israel og de palestinske områdene i slutten av mars. Besøket blir tolket som et ønske om å få fredsprosessen i gang igjen etter at forholdet mellom Israel og Palestina har vært iskaldt i flere år. Flere tusen palestinere har demonstrert både på Vestbredden og Gazastripen i kjølvannet av dødsfallet. Samtidig sultestreiker nå flere palestinske fanger i Israel. Den 33 år gamle palestinske aktivisten Samer Issawi, som holdes i såkalt administrativ forvaring, har sultestreiket i over 200 dager og er nå døden nær. Fem andre fanger har også sultestreiket i lange tider, og palestinernes president Mahmoud Abbas har advart Israel mot følgene dersom noen av dem dør.
FN fordømte tirsdag kveld rakettangrepet og kalte det et brudd på den lengste våpenhvilen som har vært mellom partene de siste årene. — Drept av Israel 30 år gamle Arafat Jaradat døde i et israelsk fengsel lørdag. Han ble pågrepet noen dager tidligere etter å ha kastet stein mot israelske biler på Vestbredden. Israelske myndigheter sier palestineren døde av hjerteinfarkt, mens en palestinsk patolog har konkludert med at han døde som følge av tortur. Obduksjonen avdekket seks brudd i nakken, ryggen, armene og benene, i tillegg til muskelskader og blåmerker i ansiktet og på kroppen. Hjertet var ifølge patologen friskt. — Disse resultatene viser at Israel drepte ham, konkluderer palestinernes minister for fangesaker, Issa Qaraqaa. Ber om FN-tiltak Palestinernes FN-ambassadør Riyad Mansour slår i et brev til FNs sikkerhetsråd fast at Jaradat ble banket opp, utsatt for overgrep og nektet medisinsk tilsyn mens han satt i fangenskap, og at det «kan ha vært snakk om tortur». — Denne forferdelige hendelsen er et ytterligere bevis for den umenneskelige behandlingen Israel systematisk utsetter palestinere for i sine fengsler, heter det i brevet fra Mansour.
Han skal ha gått på krykker på grunn av en tidligere skade. Israel har ikke kommentert disse opplysningene. «TERRORDRAGER»: Daglig sendes brennende drager fra Gazastripen over grensa til Israel. De lavteknologiske våpnene utfordrer Israels høyteknologiske militær. Video: CNN / Foto: REUTERS/Amir Cohen Ni palestinere ble såret i sammenstøt med israelske styrker ved grensegjerdet fredag kveld, ifølge helsedepartementet på Gazastripen. Hæren i Israel hevder at en av deres stridsvogner beskjøt en militær Hamas-stilling etter at eksplosiver ble kastet mot grensegjerdet. De planlagte demonstrasjonene lørdag ettermiddag markerer at det har gått ett år siden begynnelsen på protester som er blitt holdt nærmest ukentlig nær grensa mot Israel. Over 250 palestinere skal ha blitt drept av israelske styrker i forbindelse med protestene, siden i fjor. De aller fleste langs Gazas grense. To israelske soldater er også drept. Vil begrense volden Egypt, FN og andre har forsøkt å mekle fram en avtale for å begrense volden under demonstrasjonene.