I 2008 flyttet han og familien til Oslo, der han arbeidet som hematolog ved Akershus universitetssykehus. Lengselen etter Nord-Norge var imidlertid sterk, og i 2009 ble det flytting tilbake til Tromsø. Samme år disputerte han på en avhandling om kronisk myelogen leukemi. Franz var en sentral person innenfor norsk og nordisk samarbeid vedrørende denne sykdommen. Med sin åpne og inkluderende væremåte fikk han mange venner i miljøet. Han delte raust av sin kunnskap, og mange medisinstudenter i Tromsø vil minnes Franz' store entusiasme og glede over å formidle faget. Han var også en habil fotograf og svært interessert i musikk og historie. Franz ble rammet av kreftsykdom for mindre enn ett år siden. Sykdommen viste seg å være aggressiv og uhelbredelig, og i februar døde han hjemme, omgitt av sine nærmeste. Han ble stedt til hvile fra en fullsatt Elverhøy kirke 2. mars. I tillegg til familie, venner og medarbeidere fra Universitetssykehuset Nord-Norge og Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet – deltok også mange pasienter for å hedre legen og medmennesket Franz.
Franz Xaver Ernst Gruber Franz Xaver Ernst Gruber døde 19. 2. 2016 i Tromsø, bare 52 år gammel. Han vokste opp i Bayern og studerte medisin i München fra 1985 til 1991. I 1990 hadde han praksis ved Sandnessjøen sykehus. Som den aktive idrettsmannen og det friluftsmennesket han var hadde han forut for praksisperioden gjennomført en sykkeltur langs kysten av Nord-Norge, helt opp til Nordkapp – en tur som han også benyttet til å lære seg norsk. Etter studiet arbeidet Franz først i Hamburg. Han hadde imidlertid en sterk dragning mot Norge, og i 1992 satte han igjen kursen mot Sandnessjøen sykehus, der han begynte i en utdanningsstilling ved medisinsk avdeling. Etter en kort periode i Bodø kom han til Tromsø i 1995, der han fortsatte spesialistutdanningen i indremedisin med underspesialitet blodsykdommer. I Tromsø traff han også sin kjære Christine. Som overlege ved hematologisk seksjon ved Universitetssykehuset Nord-Norge var Franz spesielt interessert i molekylærbiologi ved leukemier, og han ble etter hvert forsker innen feltet.
Foto: Martin Slottemo Lyngstad – Ubeskrivelig bra 21-åringen fikk en god klem av landslagstrener Kristian Hammer, og sa til NRK at han hadde det «ubeskrivelig bra». – Det gikk akkurat som jeg ønsket det, og det var helt fantastisk. Det var godt å få mange gode klemmer etter den perioden her i Seefeld. Det har vært en lang og tøff vei, men sesongen her har vært min og jeg har forberedt meg bra. Da blir det gull, sa Riiber til NRK etter å ha fått summet seg etter gulløpet. Han innrømmer at gullpratet har hengt over det norske kombinertlandslaget. Det har gått 18 år siden Bjarte Engen Vik tok det siste individuelle gullet i kombinert i VM-sammenheng. – Det har hengt over oss som noe negativt i stedet for at det skulle gi energi, så det å bryte det er deilig, sa Riiber. Jarl Magnus Riiber på pallen sammen med Gruber og Watabe. Foto: Martin Slottemo Lyngstad Espen Bjørnstad som gikk ut som andremann ble nummer seks, og Jørgen Graabak ble nummer ni. Jan Schmid ble dårligste nordmann på 21. -plass.
Han hadde med sin gode replikk og sitt fine vesen stor evne til å formidle håp til pasientene. Vi som arbeidet sammen med Franz, har mistet en dyktig medarbeider og en kjær venn. Vi er takknemlige for at vi fikk bli kjent med ham. Gode minner vil vi for alltid bære med oss. Våre varmeste tanker går til Christine og barna Caroline, Johanna, Ingeborg og Franz jr. På vegne av medarbeidere ved Seksjon for blodsykdommer og Medisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge
FÅTT MED DEG DENNE? Gullvinneren sammenlignes med norske skilegender: – Han er nerd på den riktige måten Hoppet lengst i vanskelige forhold Riiber måtte vente lenge på toppen av hopptårnet på grunn av vanskelige forhold, men klarte likevel å hoppe hele 107 meter. Med det gikk han ut først i løypen, med lagkamerat Espen Bjørnstad og Franz-Josef Rehrl jagende noen sekunder bak. Riiber fikk kjapt besøk av Rehrl, men Bjørnstad hadde en svært forsiktig åpning og falt fort av gullkampen. Etter 2, 5 kilometer kvittet Riiber seg med Rehrl, og fikk en luke på over 16 sekunder til en forfølgergruppe på tre løpere. I oppoverbakkene tok Riiber det rolig, og ble hentet av japanske Watabe, østerriske Gruber og Rehrl. På papiret er nordmannen den klart beste spurteren, og sparte kreftene til en eventuelt spurt på slutten av løpet.