Det nye coronaviruset er et hittil ukjent virus, men har visse genetiske likheter med SARS-viruset, ifølge Folkehelseinstituttet. Begge virusene tilhører coronavirusfamilien. Svineinfluensaen, som spredte seg internasjonalt i 2009, tok til slutt livet av anslagsvis 285. 000 mennesker globalt, ifølge en studie publisert i The Lancet i 2012. Dette var et stort antall, men er likevel færre dødsfall enn en sesonginfluensa normalt fører til globalt. Les også: - Munnbind har lite for seg Eldre mer utsatt Til tross for at dødeligheten ser ut til å være relativt lav så langt, er spredningen av coronaviruset erklært en internasjonal folkehelsekrise. Hvorfor? – En av grunnene til at det ble erklært en global folkehelsekrise var hensynet til land som ikke har like gode helsesystemer som vestlige land. Det er store deler av verden der dette kan ramme hardt dersom det sprer seg. Vi vet ennå ikke nok om hvor lett det smitter og hvor alvorlig det er, men vi vet at mange har rukket å bli smittet så langt, sier Trine Hessevik Paulsen.
Foreløpig kan han konstatere at svulstene til kvinnene i alderen 50-59 år vokste fortere enn hos kvinnene i 60-69-gruppen. - Men jeg ønsker å gå videre for å se nærmere på risikofaktorer for hurtigvoksende svulster, sier Weedon-Fekjær. Når blir svulster synlige Samtidig som forskernes modell beregner hvor fort svulster vokser, kan modellen også estimere hvor mye brystkreft som kan oppdages ved mammografiundersøkelser. - De aller fleste svulstene blir trolig synlige på screening når de er mellom 5-10 millimeter, sier forskeren. Når de er mindre enn dette, får mammografien langt større vansker med å avdekke svulster. Påvisningsraten var bare 26 prosent for svulster som var 5 millimeter, mens raten økte til 91 prosent hvis svulsten hadde en størrelse på 10 millimeter. Kunnskap om hvordan og hvor fort svulster vokser, er viktig for planlegging og evaluering av screeningprogrammer, samt kliniske forsøk og epidemiologiske studier, mener forskerne bak studien. Screeningprogrammer - Det arbeidet vi har gjort kan sees på som epidemilogisk grunnforskning.
Corona-viruset ser så langt ut til å gi milde symptomer for de fleste som får det, og kun to prosent av de påvist smittede har så langt dødd. Men farten på spredningen ser ut til å være høy. – Corona-viruset ser ut til å spre seg raskere enn influensa og tidligere pandemiinfluensaer, sier Trine Hessevik Paulsen, lege ved Folkehelseinstituttet, til Dagsavisen. Flere enn SARS Corona-viruset som nå sprer seg, har etter bare få uker allerede rammet flere mennesker enn SARS gjorde til sammen da det pågikk i 2002–2003. SARS rammet totalt 8. 098 mennesker, ifølge WHO. Corona-viruset har totalt smittet 14. 557 mennesker, ifølge WHOs situasjonsrapport 2. februar. Av disse var de aller fleste, 14. 411, i Kina. Tallet på døde var ifølge denne oppdateringen 305, hvorav alle utenom en var i Kina. Tallene på smittede stiger fra dag til dag. Men det nye coronaviruset ser ut til å være mindre dødelig enn SARS: Mens så langt rundt to prosent av de smittede av coronaviruset har dødd, hadde SARS en dødelighetsrate på ti prosent.
– Dersom det er slik at det smitter uten at man har symptomer, er det mer utfordrende å holde tilbake spredningen, sier Paulsen. Vanlige symptomer er hoste, feber, kortpustethet og andre pustevansker. I mer alvorlige tilfeller kan det forårsake lungebetennelse, akutte pusteproblemer, nyresvikt og død. WHOs anbefalinger for å forebygge spredning er god håndhygiene, å dekke munn og nese når man hoster og nyser, å koke kjøtt og egg grundig, og å unngå personer med symptomer. Les også: Erkjenner å ha reagert for sent
Dersom man oppdager kreften tidlig, vil sykdommen kunne behandles med langt større suksess, mener forskerne. Andre forskermiljøer har de siste par årene jobbet med å utvikle teknikker som kan avsløre kreft i bukspyttkjertelen på et tidligere stadium, før sykdommen har gitt alvorlige symptomer. Mat som hjelper mot kreft Fristende mat for kreftsyke Utfordrende å diagnostisere tidlig Det er ikke bare bukspyttkjertelkreft som utvikler seg over lang tid. - Dette gjelder alle typer kreft. Som denne studien av bukspyttkjertelkreft viser, oppstår de første forandringene i genene og de første mutasjonene lenge før kreftcellene. Og man kan ha kreftceller over lang tid før de utvikler seg videre, forteller Svein Dueland. - Faktisk er det nok slik at andre typer kreft utvikler seg enda saktere enn kreft i bukspyttkjertelen. Denne kreftformen er ekstra aggressiv og sprer seg raskere, forklarer han. Problemet er å klare å diagnostisere tidlige kreftstadier. Fortsatt lang vei frem - Vi har i dag ingen metoder som klart skiller kreftforandringer fra andre typer forandringer.
- Hele prinsippet med en screening er å kunne finne svulsten på et tidligere tidspunkt, for å kunne starte behandling så raskt som mulig. Derfor er det viktig å ha en idé om hvor fort svulster kan utvikle seg videre, sier Weedon-Fekjær. - Mye sikrere estimater Forskerne har påvist at én av 20 svulster (5 prosent) dobler diameteren sin, fra 10 til 20 millimeter, på bare én måned. For andre tar det atskillig lengre tid. Blant nesten like mange andre av kvinnene i utvalget, tok det mer enn seks år før svulsten hadde nådd 20 millimeters størrelse. I gjennomsnitt brukte en kreftsvulst i brystet 1, 7 år på å doble diameteren fra 10 til 20 millimeter, ifølge forskernes beregninger. - Våre funn er ikke veldig avvikende fra tidligere funn. Det nye er at vi har brukt et stort populasjonsbasert, representativt utvalg, og slik sett fått mye sikrere estimater på hvor fort svulster utvikler seg. Noen utvikler seg veldig raskt, mens andre utvikler seg veldig sakte, sier Weedon Fekjær. Statistikeren har ikke sett på hvilke grupper kvinner som har hurtigvoksende svulster, og hva som kan være risikofaktorene.
Det er interessant forskning, men fortsatt langt frem, er Duelands kommentar. Ved dagens undersøkelser, som CT, MR og PET, må det være mange kreftceller før man kan se at noe er galt. - Jo tidligere en påviser kreftsykdom, jo større er sannsynligheten for at den kan kureres og at liv kan reddes, sier Dueland. - Men per i dag finnes det ingen metode som kan brukes til screening for kreft i bukspyttkjertelen på et tidlig tidspunkt. Problemet med dagens tester for bukspyttkjertelen er at de bare påviser avansert sykdom, avslutter han.
Får man diagnosen kreft i bukspyttkjertelen, er sjansen for å overleve de neste fem årene under fem prosent. Det gjør sykdommen til den dødeligste av kreftformene. Og selv om det har vært en svak økning i overlevelsen de siste årene, er prognosen fortsatt nesten like dyster. - Selv pasienter som får operert ut alt vi kan finne av kreftceller, får vanligvis tilbakefall, forteller overlege Svein Dueland ved Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet. Men før sykdommen oppdages, har kreftcellene utviklet seg fredelig over flere år, ifølge en ny studie som er publisert i Nature. LES OGSÅ: Kreftsymptomene du skal ta alvorlig Bruker år på å bli aggressive Ifølge studien fra John Hopkins University i Maryland tar det omlag ti år fra den første kreftskapende mutasjonen i bukspyttkjertelen til den første kreftcellen oppstår. Deretter tar det nye fem år før kreftcellene sprer seg og får en dødelig karakter. Forskerne mener funnene gir grunn til å stille spørsmålstegn ved oppfatningen av at bukspyttkjertelkreft utvikler seg så raskt og aggressivt at det ikke er noe å hente på screening.
- Den kan blant annet brukes i forbindelse med forbedringer av designet på screeningprogrammer, men vi har til nå ikke gått videre og sett på hvor ofte screening bør foretaes, sier Weedon-Fekjær. Inntil nå har studier av svulstvekst i menneskekroppen i hovedsak vært basert på små utvalg, opplyser han videre. Weedon-Fekjær har for øvrig fått støtte fra Kreftforeningen til å gjennomføre forskningsprosjektet. Referanse: Harald Weedon-Fekjær, et al. Breast cancer tumor growth estimated through mammography screening data. Breast Cancer Research, 2008. doi:10. 1186/bcr2092 Lenker: Kreftregisteret: Mammografiprogrammet Folkehelseinstituttet: Mammografi og mammografiprogrammet