Ved hjelp av denne hjorten tror jeg hun vil vise at selv de største, sterkeste og mest majestetiske av oss også føler at de ikke alltid får nok oppmerksomhet. Det er kanskje de tøffeste... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn Brukernes anmeldelser Min livsredder. Denne stilen sørget for at jeg fikk en meget høy karakter i norsk! :D En enkel analyse av "About a Boy", med fokus på karakterens utvikling. Flott! Svært relevant til mitt tema Bra stil, meget nyttig
Vekt, størrelse og alder [ rediger | rediger kilde] En gjennomsnittlig norsk hjortebukk veier 120–210 kg, mens prakteksemplarene i noen tilfeller kan veie opp mot 280 kg. Kollene veier normalt 85-125 kg og kalvene 20–50 kg. Lenger sør i Europa kan kronhjorten bli godt over 300 kg tung, mens den i Nord-Amerika kan bli opp mot 500 kg. Voksne bukker blir som regel omkring 10% større enn kollene, men de kan veie dobbelt så mye. Hjorten har en mankehøyde på mellom 120 og 150 cm, og en lengde på mellom 165 og 250 cm. Den har en levealder på 10 til 20 år. [2] Underarter [ rediger | rediger kilde] Det er beskrevet en rekke underarter av hjort, men det hersker ueninghet om mange av dem. Norsk hjort kalles gjerne Cervus elaphus atlanticus. Den ser ut til å være nærmere beslektet [3] med britisk hjort ( Cervus elaphus scoticus) enn italiensk ( Cervus elaphus elaphus) og kontinental hjort ( Cervus elaphus germanicus). Utbredelse [ rediger | rediger kilde] Hjort finnes i Eurasia og såvidt i Nord-Afrika, der underarten berberhjort ( Cervus elaphus barbarus) finnes i forbindelse med Atlasfjellene.
I mineralfattige områder hender det også at hjorten gnager i seg sitt eget gevir etter at det er felt. Hjorten som smittespreder [ rediger | rediger kilde] Hjortelusflue ( Lipoptena cervi) er en blodsugende parasitt som fester seg til hjortedyr som rådyr, elg og hjort. I Mellom-Europa ses indikasjoner på at hjortelusflua kan spre bakterien Bartonella schoenbuchensis fra rådyr til mennesker. Det er også funnet trypanosomer (en type parasitter) fra hjort i hjortelusfluas tarm. [4] Hjortedyr er i tillegg mellomverter for skogflått. En stadig økende andel av flåtten er bærere av alvorlige bakterie- og virussykdommer hos mennesker og husdyr, bl. a Borreliose, skogflåttencefalitt (en spesiell type hjernebetennelse), Louping ill, Anaplasmose ( sjodogg), Tularemi ( harepest) og blodpiss ( Babesiose, Piroplasmose). Flåttbårne sykdommer dreper årlig mer sau enn den samlede rovdyrstammen i Norge. [5] Dette utgjør en reell trussel mot sauenæringen i hele kyst-Norge. Antallet mennesker som smittes av Borelliose og skogflåttencefalitt øker år for år.
Geviret til bukken [ rediger | rediger kilde] Hos hjorten er det bare bukken som utvikler gevir. Det første geviret bukken får er to enkle spirer. Disse begynner å vokse i bukkens 2. vår og er ferdig utvokst til høsten. Disse bukkene kalles bl. a. 1, 5-åring, spissbukk, beinhynnel, fjordsdyr mm. Hvert år blir det stadig flere tagger på geviret inntil bukken har nådd sin genetiske (eller miljømessige) grense. Bukkene feller geviret i mars/april hvert år, og utvikler deretter nytt. På slutten av sommeren er geviret ferdig utvokst og basthuden kan fjernes. Basthud eller bast er et hudlag som dekker geviret i vekstsesongen. Basten har et rikt nettverk av nerveceller og blodårer som sørger for tilførsel av næringsstoffer under tilveksten. Når geviret er ferdig utvokst tørker basten ut og bukken fjerner restene gjennom å «feie» geviret mot busker og kratt. Hos store bukker kan geviret forme en krone i toppen bestående av 3 eller flere tagger, noe som gir disse bukkene tilnavnet kronhjort. En klassisk kronhjort har 12 tagger, 6 på hvert gevir, men i utgangspunktet trenger bukken kun en krone i toppen for å bli kvalifisert til kronhjort, og antall tagger blir derfor ubetydelig.
See More Velkommen til Dugnad kjære beboere i Skogbrynet 37 og 39, Søndag 27 Oktober 2019, kl 12:00 Under dugnaden vil Styre informere om brannvern i borettslaget vårt.... Vennlig hilsen Styret See More Vask av Garasjer i Skogbrynet 37 og 39. Vår kjære vaktmester Josef vil foreta vask av garasjer og planen ser slik ut. For garasje i nr 39:... Søndag 16. 06 fra kl 18:00 (forberedelser) til Mandag 17. 06 fra kl. 07:30 - 12:00 (ink tørketid) For garasje i nr 37: Onsdag 19. 06 fra 20:00 (forberedelser) til Torsdag 20. 06 fra 08:00 - 13:30 (ink tørketid) Vi ber om at biler, motorsykler, hengere og eventuelle andre ting som står løst eller hengt på veggene fjernes og flyttes i disse overnevnte tidene. Beste hilsen Styret See More Idag hadde vi dugnad i borettslaget, og som de siste par årene, så var det et veldig godt oppmøte. Spesielt hyggelig er det å se at nye beboere møter opp og deltar med stor iver. Takk til dere alle! Styret retter i tillegg en spesiell takk til Vidar som har hatt ansvaret for dugnadene de siste to årene.
I tett kratt vipper forøvrig bukken hodet bakover og legger geviret på ryggen så det ikke kommer i veien. Av sansene til hjorten er luktesansen den desidert beste og viktigste. Et vinddrag er nok for identifisering av fare via luktesansen. I gode vindforhold har hjorten en luktradius på kilometer. Hjorten har svært godt nattsyn og hørselen er også veldig skarp. Om sommeren trekker hjortene ofte opp i fjellet på jakt etter det beste gresset. På denne årstiden går bukker ofte i små grupper eller alene, og dette gjør også koller med kalver. Når høsten kommer og paringssesongen (brunsten) starter, skiller bukkene lag og starter sine brunstaktiviteter. Om vinteren samles hjortene ofte i store grupper i granskoger eller andre steder med ly og varme, gjerne i tilknytning til områder med mulighet for matauk. Når våren kommer beveger de seg ofte i åpent lende på leting etter mat, ofte helt inntil gårdstun for å spise de første gresstråene. Når den verste sulten har blitt dekket på våren, oppløses de store gruppene og dyra går inn i sommergrupperinger.
Forklar. Nei, jeg tror historien da hadde mistet all sin mening. Historien handler ikke om dette majestetiske dyrets utseende, men om hva det føler. Hvis vi hadde fått høre historien fra en kjøttmeis, ville vi bare fått for oss et bilde av et vilt og vakkert dyr som står og lusker i skogbrynet. Vi ville ikke ha fått et innblikk i hva slags problemer dette dyret har med omverdenen, så uten en personal... --- 6. Hva handler etter din mening, teksten om? Jeg tror denne teksten handler om oss mennesker, at vi alle frykter for og ikke å bli sett og hørt. Vi har alle et behov for oppmerksomhet, og vi gjør til tider ganske drastiske ting for at andre skal legge merke til oss. Jeg tror det er det Øyenhaug prøver å vise oss i gjennom denne historien. For tankene som svirrer i hodet til hjorten er jeg rimelig sikker på at de fleste mennesker har vært innom. Jeg tror også at hun vil fortelle oss at det ikke er unormalt å være usikker på om man blir sett, at det ikke er unormalt at man ikke føler at man får nok oppmerksomhet.