10 råd for et bærekraftig kosthold 1. Spis lavt i næringskjeden 2. Velg økologisk produsert mat 3. Velg lokal mat 4. Spis etter sesong 5. Drikk springvann 6. Velg fisk fra bærekraftige bestander 7. Velg rettferdig produserte varer 8. Ikke spis mer enn du trenger 9. Kast så lite mat som mulig 10. Begrens energiforbruket ved handling, tillaging og lagring av mat
Mat er noe av det viktigste vi har i dag og noe av det viktigste vi fokuserer på. Når vi snakker om bærekraftig mat snakker vi ikke om at vi trenger å gjøre alt på en spesiell måte, men heller at mat er så viktig at alle har rett på mat og alle har rett på mat som gir næring. Hvis noen bruker maten akkurat slik de har lyst kan det hende at det ikke er mat igjen til andre. Det er fordi de ikke tenker på mat på en måte som gjør at andre kan nyte godt av mat og dets bærekaft på rett måte. Når vi tenker på bærekraft så tenker vi på alle aspekter av mat og hvordan mat kan spises og brukes på den måten som passer oss best samtidig som maten ikke blir overbrukt eller misbrukt. Mat er noe alle trenger og er derfor alle også må få lov til å spise. Noen måter man kan hindre at mat blir noe som noen får mer av er at man ikke isolerer mat til å kun bli en kommersiell sak. Mat må kunne brukes av flere enn kun store selskaper som vil bruke maten til å tjene mer penger enn det som trengs. Disse selskapene bruker også mat til å begrense andre til å få denne maten.
Saken oppdateres. Økologisk mat er mat som er produsert uten bruk av plantevernmidler, kunstgjødsel eller mer eller mindre tvilsomme tilsetningsstoffer i produksjonen. Å drive økologisk jordbruk innebærer imidlertid mer enn bare å slutte med sprøytemidler og kunstgjødsel - det er tale om en helt annen tankegang for fremstilling av mat. Den økologiske bonden arbeider i samarbeid med naturen og må ha store kunnskaper om nyttevekster, ugress, jordsmonn, nytte- og skadedyr og dyrevelferd. En dansk undersøkelse har vist at økologisk melk inneholder en betydelig større mengde antioksidanter og e-vitaminer. Antioksidanter styrker immunforsvaret og er viktige i kampen mot en del kreftformer. E-vitaminer er også viktige for immunforsvaret og forebygger hjerte- og karsykdommer. Etisk eller rettferdig mat bygger på en produksjon og omsetning som innebærer at arbeidere og produsenter i fattige land er sikret en rettferdig pris for arbeidet/varene, gode arbeidsbetingelser og gode sosiale vilkår. Dette skal sikre at inntektene rekker til mat, skolegang, investering i produksjonen og andre nødvendige utgifter.
Kommentar Det er stort samsvar mellom det å spise sunt og det å spise bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, bær, grove kornprodukter og fisk og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt. 1. mars 2018 Denne artikkelen er over 2 år gammel. I november 2017 publiserte Nasjonalt råd for ernæring rapporten «Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv». Norge er ikke det første landet som gjør denne øvelsen; hele fem land har gjort dette for lengst og inkorporert bærekraft i de offisielle kostrådene sine. Disse landene er Sverige, Tyskland, Qatar, Brasil og Finland. Også en rekke andre land, som Nederland, Storbritannia, Frankrike og Estland har sett på bærekraft i sammenheng med kostråd, uten at det foreløpig er implementert i offisielle anbefalinger. Det finnes mye forskning om betydningen av kostholdsendringer for en mer bærekraftig utvikling. Felles for alle er at et bærekraftig kosthold i hovedsak bør bestå av et bredt utvalg rotgrønnsaker, fullkorn, belgvekster, frukt og grønnsaker, og kun forsiktig bruk av animalske produkter.
Et bærekraftig kosthold beskytter biologisk mangfold og økosystemer, er kulturelt akseptabelt, tilgjengelig, økonomisk rettferdig, trygt og sunt, og sørger for optimal ressursbruk. En del nyanser bør imidlertid legges til når «bærekraft på norsk» skal inkluderes i kostrådene. Man må blant annet ta hensyn til graden av selvforsyning og de særegne norske rammebetingelsene for matproduksjon med lite jordbruksareal (bare ca 3 prosent dyrkbar jord) og at 40–60 prosent av dette er best egnet til grasproduksjon. Vi støtter Energi og Klima: Arbeidsgruppen presiserer at dette er et første skritt i arbeidet med å identifisere bærekraftige kostråd for Norge og oppmuntrer Helsedirektoratet til å videreføre dette arbeidet i samarbeid med andre etater og fagmiljøer. Arbeidsgruppen foreslår at det bør arbeides videre med å konkretisere rådene om frukt og grønnsaker, kjøtt og fisk. En større andel belgvekster samt frukt, bær og grønnsaker i kostholdet, vil gi et lavere karbonfotavtrykk Rapporten slår fast at større andel belgvekster samt frukt, bær og grønnsaker i kostholdet, vil gi et lavere karbonfotavtrykk.