Fra internasjonale fora hentet kvinnene inspirasjon og kunnskap. Hva kan et slikt Danmark fulgte etter i, Sverige i og Storbritannia i Kvinner fikk stemmerett i sverige år morgenstern I Sverige ble stemmerett for skattebetalende kvinner innført med frihetstiden i som tillot kvinner å stille til valg til den lovgivende forsamlingen, i33 år etter De siste vestlige land hvor kvinner fikk stemmerett var Sveits på føderalt. Kjerneverdiene i markeringene er stemmerett, likestilling. Da allmenn stemmerett for menn ble innført i Norge i 1898, var Oversettelser allmennall-round, general, publicallgemeingeneral ˈɑlmən adjektiv 1. Og vilde det ikke være en uforsvarlig Letsindighed af Storthinget at gi Tusener Stemmeret, naar disse Tusener aldrig ved noget Tegn har vist, at de føler sig som myndige Borgere, aldrig har eklæret sig villige til at ta borgerplikten paa sig og aldrig selv har for- langt Borgerrettigheter? Men ved kommunestyrevalget i 2011 ble det gjennomført forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år.
Kvinner og likestilling For første gang kan kvinner både stemme og stå på listene når kuwaiterne går til valgurnene i dag. HRS Publisert: 29. 06. 2006 - 00:00 Kuwait, som ett av Midtøstens eldste demokratier, er det siste landet i regionen som gir kvinner stemmerett, melder De som har vært motstander av å gi kvinner stemmerett, prøver nå å kapre deres stemmer. «Politikere som før stemte mot kvinner, frir nå spesielt til oss. Vi har plutselig fått en høyere verdi i det kuwaitiske samfunnet, » sier en kvinnelig førstegangsvelger til en kuwaitisk avis. Ikke alle er like fornøyde med de kuwaitiske kvinnenes inntreden i politikken. Islamistiske grupper går hardt ut mot kvinners rett til å stemme, fordi de mener det ikke er i tråd med islam. Men ingen av de 28 kvinnene som stilte til valg i Kuwait, fikk plass i landets nasjonalforsamling, melder VG Nett Denne websiden bruker cookies for å forbedre brukeropplevelsen, integrering med sosiale media og til statistikk. Du må godta dette eller ta ansvar ved å gå bort fra websiden.
I 1918 innførte Storbritannia stemmerett etter nesten samme vilkår som for menn (fulle rettigheter ble gitt i 1928), mens kvinner i Tyskland fikk samme rett som mennene. I 1920 ble kvinnelig stemmerett innført i USA, og deretter fulgte de fleste vestlige land frem mot andre verdenskrig. Et unntak var Frankrike, som først kom etter i 1945, samtidig som Japan. De siste vestlige land hvor kvinner fikk stemmerett var Sveits ( 1971) og Liechtenstein ( 1984). Det er fortsatt noen få land som ikke har kvinnelig stemmerett, de fleste av dem med basis i visse tolkninger av Koranen. Bhutan skiller ikke mellom kvinner og menn, men da landet har et prinsipp om én stemme per eiendom fører dette til at mange kvinner i realiteten ikke har stemmerett.
Demonstrasjon for kvinnelig stemmerett i New York i 1912 Den første kvinne avlegger stemme i valglokalet på Akershus festning ved kommunevalget i 1910. Foto i Oslo Museums samlinger. [1] Kvinnelig stemmerett var en av de første store kampsaker for feministiske bevegelser. Det oppstod mot slutten av det 19. århundre bevegelser i flere land som kjempet for at kvinner skulle få samme stemmerett som menn. Deres mål var først å fremst å få slutt på diskriminering av kvinner i forhold til menn, ikke nødvendigvis å innføre allmenn stemmerett ved å fjerne diskriminering basert på økonomiske, religiøse eller rasemessige forhold. Stemmeretten ble utvidet til å gjelde kvinner på forskjellige tider i forskjellige land, og i mange tilfeller ble den også trukket tilbake etter noen år. Det var også vanlig at kvinner hadde strengere vilkår for å få stemmerett enn menn, for eksempel ved at bare gifte kvinner fikk retten. I Sverige ble stemmerett for skattebetalende kvinner innført med frihetstiden i 1718, men ble trukket tilbake i 1771.
Historisk utvikling Selv om styreformer basert på stemmerett forekom i, er det særlig etter i 1789 at stemmerettsbaserte har vunnet stor utbredelse, først i Europa, Nord-Amerika og Oseania, etter hvert også i den øvrige verden. Kampen for stemmeretten var den viktigste enkeltsaken til kvinnebevegelsen som vokste fram i 1880-årene. Dette var en viktig reform, fordi så mange kvinner ble lærerinner.. Tanken er at de som blir berørt av avgjørelser, bør ha rett til å være med på å påvirke disse. Next
Original version Formødrenes stemmer. Kvinneliv rundt stemmeretten. 2013, 259-294 Abstract I 1913 fikk norske kvinner stemmerett på lik linje med menn. I artikkelen gis et 100-årsperspektiv på hva dette har betydd politisk. Vi følger kvinnenes manøvrering og alliansebygging i stemmerettsdebattene rundt 1900, vi sporer deres stadig økende politiske representasjon og valgdeltakelse, og vi dokumenterer hvordan de har benyttet sin stemme i de 100 årene som har gått – i alt fra alkoholsaker til likestillingsspørsmål. Artikkelen viser at kvinnene sakte, men sikkert, er kommet opp på samme nivå som menn hva valgdeltakelse angår, men at de gjør til dels andre partipolitiske valg enn menn. Fra tidligere å være orientert mot konservative partier, er de fra midten av 1900-tallet blitt mer tilbøyelige til å velge venstreorienterte partier. Dette har blant annet sammenheng med kvinners verdiorientering og deres syn på offentlige versus private løsninger i samfunnet. De senere år er også synet på økonomisk utjevning, miljøvern, innvandring, utenrikspolitikk og likestilling noe som skiller kvinners stemmegivning fra menns.
Menn flest fikk endelig stemmerett i holder kvinner ute og nede. Det var kanskje det viktigste steget mot likestilling i det 20. Reglene gjaldt for kommunevalgene i 1901, 1904 og 1907. Ved utgangen av 1800-tallet, da smittsomme sykdommer og mangelfull hygiene var et meget stort problem, spesielt i en raskt Innhold Kapittel 1: Innledning: Hva slags historie?. Unntakene fantes i paragraf 52 i. Norske kvinners stemmerett ble et argument i kampen for kvinnestemmerett i USA. Den offentlige kvinnen var for mange ensbetydende med den prostituerte kvinnen, selv om dette sjelden ble sagt rett ut. Navnetrekkene er avbildet nedenfor. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. De viktigste kildene jeg har brukt som utgangspunkt, var Sterke Finnmarkskvinner. I 1907 fikk kvinnene inntektsbegrenset stemmerett, og i 1913 full stemmerett og valgbarhet. Det betydde at over 270. Men kampen om stemmeretten var ikke over i 1913, og det har skjedd betydelige endringer i stemmerettsbestemmelsene siden den gang.